Skitur på Mydland

Sol fra klar himmel, dog ikke vindstille. Dette synet møtte oss ved skihytta. Slett ikke ille.

Vi stilte med godt mot på Mydland etter 1 1/2 time i bilen. Vel framme ved skihytte traff vi Axel og Knut og Kira. De skulle rundt Juvann. Egentlig hadde vi bestemt oss for å gå Fanefjell-løypa, men vi var ikke vanskelige å overbevise om at Juvann var bedre i dag. Vi slo følge. Det er hyggelig med godt selskap.

Det var en god kneik opp til løypas høyeste punkt. Men vi (Knut) satset friskt, så vi fikk det raskt unnagjort. Her er vi klare til det morsomste: ei god løype ned på vannet.
Tønnes så rare formasjoner i snø og vann. Det rant friskt mellom steinene.
I skråningen ned mot Juvann traff vi kjentfolk. Grete, Magnar og Hans Kristian hadde gått samme vei etter meldinger på Mobilen.
Kira er den enest hunden vi vet om som liker appelsin.
Men det er jo på fjellet.
Alle gode nordmenn spiser appelsin på fjellet.
Axel informerte om at dette var hans første tur til Mydland etter fylte 50 år. Og det var det for oss alle, untatt for Knut. Han har vært her jevnlig.

Skihytta fylte 50 år 18. mars i år. Og vi som trodde at hytta var mye eldre enn oss, at Egersundere allerede før krigen kunne kjøpe pølser og brus innpå heia. Så feil kan man ta! Vi er eldre enn vi tror.
Og vi var alle enige om at vi hadde hatt en fin tur.